Fridtjof Nansens vei
Veien har fått navn etter polarforskeren, diplomaten og humanisten professor Fridtjof Nansen (10/10 1861 – 13/5 1930). Første del av sitt liv bodde Nansen på Nansen-Frøen. Han var konservator i zoologi ved Bergen museum i 1882 og dr. philos. fra 1888. Samme år foretok han en 42 dagers skiferd over Grønland. Han var 1889–1893 konservator ved Det zootomiske museum i Kristiania. 1893–1896 var han på ekspedisjon med polarskuta Fram. Han ble professor i zoologi ved universitetet og fra 1908 professor i oceanografi. Etter første verdenskrig gjorde Nansen en betydelig humanitær innsats gjennom Folkeforbundet. I 1920 organiserte han arbeidet med hjemsendelsen av omkring 450 000 krigsfanger som fremdeles oppholdt seg i Europa og Russland. I 1921 ledet han et omfattende hjelpearbeid for mennesker rammet av hungersnøden i Russland, blant annet i Volgadalen, i samarbeid med internasjonale hjelpeorganisasjoner. Som Folkeforbundets høykommissær for flyktninger arbeidet han også for mennesker som hadde mistet sine hjem og sin nasjonale tilhørighet. De såkalte Nansen-passene ga statsløse flyktninger identitetspapirer som gjorde det mulig å reise mellom land. I 1922 mottok Fridtjof Nansen Nobels fredspris for sitt humanitære arbeid for krigsfanger, flyktninger og mennesker rammet av hungersnød. Veien er på Majorstua, vedtatt 2. april 1954.
Redaksjonell merknad fra iHUS: Den opprinnelige bokteksten inneholder en feil eller ufullstendig formulering om Fridtjof Nansens humanitære arbeid. Denne delen er korrigert og supplert med historiske opplysninger. Den øvrige teksten er bevart med kun teknisk korrektur.
