Sophus Bugges plass
→ Oppkalt etter språkforskeren og professoren Eliseus Sophus Bugge, som levde 1833 - 1907. Bugge var professor i sammenlignende indoeuropeisk språkvitenskap fra 1866. Hans navn står høyest blant filologer. På mange forskjellige områder innenfor filologi har han gitt viktige bidrag. Men det var innenfor norrøn filologi han revolusjonerte. Han samlet og undersøkte til å begynne med norsk folkediktning. Deretter var hans viktigste arbeider viet runeforskningen og den gamle norrøne litteratur. I 1865 leste han innskriften på Gullhornene, to merkelige gullhorn fra 300- eller 400-tallet, funnet i 1639 og 1734 ved landsbyen Gallehus, i nærheten av Møgeltønder, i Danmark. Disse ble stjålet og smeltet i 1802, men er blitt rekonstruert i samsvar med bevarte tegninger og beskrivelser. Det ene hornet hadde en språkhistorisk viktig runeinnskrift. Sophus Bugges runetydninger økte norsk og nordisk språkhistorie med rundt 500 år. For utforskningen av Edda-diktningen la han grunnen med sin versjon av “Norges innskrifter med de eldre runer” fra 1867. Også i forskningen av norske stedsnavn har Bugge nedlagt et stort arbeide. Det er opprettet et legat i hans navn, til unge, lovende filologiske studenter eller kandidater, fortrinnsvis til studium av nordisk filologi, historie eller oldtidsvitenskap ved andre nordiske universiteter. Gustav Vigeland har laget en byste av Bugge. Plassen ligger på Fagerborg og fikk navnet i bystyret 1914.
Kilde: Arild Svensgam, De er døde, men lever fremdeles i Oslos gater, © Galehuset Forlag. Utgitt som I et land, i en by, i en gate. Historier om Oslos gater av iHUS, som er rettighetshaver.