iHUS AS

Youngstorget

Historien bak gatenavnet, fra Arild Svensgams bok.

← Alle Oslo-historier

Oslo-historier · Bokutdrag

Youngstorget

→ Oppkalt etter kjøpmann og grosserer Jørgen Young, født 1784 i Vinger, som eide Youngsløkken som gagaten går over. Young hadde sin egen bolig i Storgata 1. Han overtok Enerhaugen i 1817 og drev med utparsellering av denne i beste husmannsånd, på den måten at folk som festet tomt her betalte blant annet med pliktarbeide, meg seg og sin familie. I 1821 ble han valgt til Stortinget. Han satt i byens styre fra 1816 til 1835. På den tiden kunne man selv bestemme om og hvor lenge man ville sitte i byens stell. Men denne ordningen var selvfølgelig bare for de mest velstående i byen. Young var også en av byens branndirektører og mottok et lite honorar av bykassen for det. I 1818 solgte han Youngsløkken til justisråd Paul Thrane. Young var ved ligningen 1833 - 1834 byens rikeste mann. Jørgen Young døde i 1837. Youngsgate går fra Storgata til Møllergata i Sentrum. Youngstorget ligger mellom Storgata og Møllergata, midt i Torggata, og ble anlagt allerede 1846. Her ligger Folketeaterbygningen med Den norske opera, enn så lenge. Her har arbeiderbevegelsen sine store møter 1. mai. Landsorganisasjonen og Folkets hus ligger her og de fleste av arbeiderbevegelsens organisasjon er ligger i strøket. Den såkalte Stensbakgården har de senere år brent ned hele to ganger og er i skrivende stund under full restaurering, fordi selve “skallet” skal være av verneverdig materiale. Etter oppussingen av torget ble det utplassert en bauta for fred. Denne er reist av Nei til atomvåpen, Landsorganisasjonen i Norge og forbundene, med støtte fra Legatet til Oslo bys forskjønnelse, Oslo kommune, Utenriksdepartementet, Samvirke forsikring, Landsbanken og A-pressen. Bautaen er utført av Hagbart Solløs og har inskripsjonen “Fred - Solidaritet - Rettferdighet. Aldri mer Hiroshima”. Et minne fra Hiroshima ligger nedfelt i glass og stein fra 0-punktet i Hiroshima, i front av bautaen. Gaten og torget fikk sitt navn 2. februar 1951 i bystyret.

Kilde: Arild Svensgam, De er døde, men lever fremdeles i Oslos gater, © Galehuset Forlag. Utgitt som I et land, i en by, i en gate. Historier om Oslos gater av iHUS, som er rettighetshaver.